”OMG IS THAT A F***ING BEAR!?”

Enda en uka har gått, og både byen og tilværelsen blir både bedre og bedre. Det er godt og varmt om dagene her, og shorts og t-skjorte/singlet er fortsatt det som gjelder. Det har vært ”move-in week”, campus begynner å fylles opp med studenter og det er mye mer liv downtown en det var for bare en uke siden. Ikke så rart ettersom ca 1/3 av befolkningen i Bozeman er studenter. Som en innledning på skoleåret har det blitt arrangert ”Catapalooza” en slags messe på ”The Mall”, hovedgaten på campus hvor bedrifter og organisasjoner, både fra skolen og lokalmiljøet, hadde stands og det ble delt ut masse gratis småting.

Catapalooza, tredagers "messe" på campus med stands og "giveaways"

I tillegg til Ryan, som vi har nevnt tidligere, har vi også blitt kjent med Rob fra upstate New York, som er eks-marinesoldat og tidligere langrennsløper. Han er også terrengsykkelentusiast, og har tatt oss med i pickupen sin på tur i Leverich Canyon, kun 20 minutters kjøretur fra campus, med utfordrende oppoverbakker og morsomme utforkjøringer. Da vi på vei opp snakket om hvilke ville dyr som fantes i området (bl.a. mountain lions og bjørner) og Rob sa at vi mest sannsynlig ikke kom til å treffe på noen av disse hørte vi Britt utbryte ”OMG IS THAT A F***ING BEAR!?” fra baksetet og en bjørn løp foran bilen før den fortsatte inn i skogen. Vårt første møte med villdyr i Montana, og gjorde i hvertfall dagen min komplett!

Oh yes, that is a f***ing bear!

Terrengsykling i Leverich Canyon med Rob

I tillegg til et stort antall terrengsykkelstier og ”trails” er det et utrolig stort tilbud på idrettsfronten organisert av skolen og skolens ulike organisasjoner. Ettersom det er relativt vanskelig, for å ikke si umulig å komme inn på et av de store skolelagene for utvekslingsstudenter som bare er der et halvt år, finnes det intermurals hvor studenter konkurrerer innad på skolen, i alt fra fotball til dodgeball og frisbee-golf. Det finnes også idrettsklubber som organiserer treninger og treningskamper i all mulig sport. I tillegg er mange av studentene her aktive og naturinterreserte, og Britt har allerede blitt med en gjeng amerikanere på klatring.

Montana er litt bondeland og som ”redneck” fredagsunderholdning dro undertegnede med en gjeng for å oppleve erkeamerikansk speedwayrace på Gallatin Speedway i Belgrade, en liten halvtime unna. Med fantastiske fjell som bakgrunn, Bud Light, nachos med cheddar og ikke minst ekstremt mye bråk var det en flott opplevelse, selv om det varte i overkant lenge og vi ikke helt skjønte hva som skjedde til en hver tid.

Gallatin Speedway i solnedgang

Ettersom vi har masse å gjøre og liten tid, er vi nødt til å utnytte helgene maksimalt her. Derfor bestemte vi oss for å dra av gårde tildig lørdag morgen i leid 12-seter for å se Virginia City, en autentisk og restaurert vill-vest by, som hadde 30 000 innbyggere under gull-rushet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ettersom vi hadde bilen et døgn tok vi oss en rundttur med bading i Lake Ennis (hvor vi også så en bald eagle!) og en kjøretur i vakker natur gjennom det nordlige Yellowstone og Gallatin National Forest. Lørdagskvelden ble utelivet i Bozeman prøvd ut, og i forhold til hvor liten byen er var det overraskende bra!

Saloonen i Virginia City

Yellowstone National Park

I morgen er det skolestart, og selv om vi fortsatt er i feriemodus håper vi noe av kunnskapen fra NIH fortsatt sitter brukbart…

Eirik

Go Cats!

Vi er tre elever ved Norges Idrettshøyskole som etter to år som idrettsstudenter bestemte oss for å trekke det noe mer utrygge kortet og heller ta femte semester ved Montana State University i Bozeman, Montana. Med denne bloggen vil vi fortelle dere om alt vi kommer til å oppleve både på og utenfor campus, samt hvordan det er å være en norsk utvekslingsstudent i USA.

So here we go.  

Etter en lang prosess av papirarbeid, intervju og møter, kunne vi endelig sette oss i et United Airlines boeing 757-200 fly hvor destinasjonen etter to mellomstopp var Bozeman, Montana. Linjen mellom ekstase og redsel var relativt liten, men gleden av å endelig kunne starte på det som skal bli vårt lille eventyr var den absolutt største. Selv om undertegnende felte en liten tåre da vi forlot norsk grunn, bestemte vi oss tidlig for at dette skulle bli et semester vi aldri vil glemme.

Vi ankom Bozeman 23.45 PM etter et døgn på reisefot. Slitne og døgnville ble vi møtt av John, en student ved MSU som hjalp oss med bagasjen og kjørte oss til vårt midlertidige dorm room i et studenthus kalt North Hedges. Her fikk vi bo til vårt opprinnelige studenthus, Johnstone, ble klart for innflytting. Så her bor vi nå:

Vi er utstyrt med en enkel seng, pult og en vask – mer trenger man jo i grunn ikke.

Første uka gikk med til å bli kjent med området, handle inn småting og noen større ting til rommene våre, samt registrere oss som internasjonale studenter. Alle menneskene, både på og utenfor campus, er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Vi har blitt tatt godt i mot, og allerede etter første dagen følte vi oss som en del av det store miljøet her ved MSU. Blant annet har vi blitt kjent med en amerikaner, Ryan som har kjørt oss rundt i pickupen sin til både Wal-Mart, diverse bruktbutikker og Bozeman Beach, en liten strand ved et vann litt utenfor sentrum.

Cruiser rundt i Bozeman bakpå Ryans truck. 

Noen undrer kanskje på tittelen på dette innlegget. Vel, alle universitet i USA har en maskot. Her på MSU er maskoten en bobcat, kjent som rødgaupe hjemme i Norge. Denne maskoten heter Champ og blir nevnt i de fleste sammenhenger rundt omkring på campus, samt utstilt i alle kriker og kroker. Den er med på informasjonsmøter, og såklart en viktig del av det store fotballmiljøet her. Altså, derav Go Cats!

Bozeman er en ”outdoor living city” som ligger på 1400 moh. Idrettsnerder som vi er, tenkte vi at dette kunne bli en god mulighet for å teste ut høydetreningseffekten, men har vel etter hvert kommet frem til at det skal noen meter høyere til for at det skal bli noe ”utoverdetvanlige” prestasjonsfremmende trening.

Kveldstur opp mot Baldy Mountain. 

Vi er nå i uke to, også kalt ”international week”. Vi skal nå bli kjent med andre internasjonale studenter, vi er ca 700 fra ulike steder rundt om i verden, og komme inn i det engelskspråklige miljøet. Selv om det er lett å henge med andre nordmenn (overraskende mange faktisk) har vi blitt kjent med folk fra Mexico, Guatemala, Venezuela, Panama og diverse europeiske og asiatiske land, og man merker allerede at engelsken flyter litt bedre enn for en uke siden.

TIl slutt må nesten maten her nede nevnes, og det de her kaller frokost, kan noen ganger minne mer om en god norsk middag. Mye godt å velge, men kanskje ikke alltid det sunneste utvalget… Da er det godt at det er kommet et helt nytt og stort treningssenter med fantastiske fasiliteter, som også er gratis for studenter! Hurra! 

Eirik, Britt og Sunniva.