mandag 31. desember 2012

Så var det over, the end, finito!


Hundreogtrettini dager har gått siden vi forlot norsk jord og satte beina på et teppebelagt gulv på Gallatin Airport, Bozeman. Et semester er unnagjort, og vi er omsider alle tilbake på norsk jord. Eirik valgte som den eneste av oss å feire jul i USA, sammen med Rob og hans familie i Rochester, New York. Der ble julen feiret på amerikansk vis, med julegaver om morgenen 25. desember og stor familiemiddag.


Amerikansk julemorgen

Før jul tok både Eirik og Sunniva turen til New York med ulik reiseplan og ulikt reisefølge, men med felles NBA kamp på Madison Square Garden 21. desember, hvor New York Knicks møtte Chicago Bulls. Stemningen var god selv om hjemmelaget til slutt tapte med fire poeng. Eirik fikk også med seg NFL kamp med New York Jets mot San Diego Chargers lille julaften, og her tapte også hjemmelaget foran et halvfullt MetLife Stadium.

Madison Square Garden - "The most famous sports arena in the world!"

New York Knicks mot Chicago Bulls

New York Jets mot San Diego Chargers

Etter mange timers opphold på universitetets bibliotek i lag med uendelig mange kopper med kaffe, er det godt å kunne sette seg ned, puste ut og si seg ferdig med semesteret. Nå har vi gjort det vi kan, mer kan vi ikke få gjort. 

Det er hundreogtjueto dager siden vi så MSU Bobcats spille første hjemmekamp for sesongen. Vi ble kjent med et amerikansk universitetslag med glede og spirit ut over det vanlige. Bobcats kom seg helt til kvartfinalen, men måtte dessverre se seg slått av et godt og erfarent lag fra Houston, Texas. Football er stort i USA, noe vi absolutt fikk kjenne på kroppen etter mange timer, både i pluss- og minusgrader, på Bobcat Stadium. ”Go cats, go!”

Dette semesteret har vært et semester ingen av oss vil glemme. Vi har blitt kjent med en flott universitetsby, fått god språkerfaring, samt blitt kjent med mange flotte studenter fra rundt omkring i verden. Vi har lært mye, både faglig og sosialt. Vi har utallige ganger leid oss en bil og kjørt mange miles for å se steder utenom Bozeman. Park City, Seattle, Vancouver, Yellowstone og Sør-Dakota for å nevne noen.

Avslutter dette siste innlegget med et sitat godt brukt av mange internasjonale studenter høstsemesteret 2012; ”Just Do It!”

Takk for oss, dra på utveksling!

Britt, Sunniva og Eirik

onsdag 5. desember 2012

LIFE ELEVATED!



 Fra venste: Siri, Petter, Eirik, Birte, Sunniva, Britt


113 fantastiske dage e no tilbakelagt, og 10 intense daga star for tur før oss vende retning tbake t Norge. Siden sist blogg he høgdepunkte vøre Thanksgiving og turen t Park City, Utah.

De her va første Thanksgiving for bade Sunniva og Eirik, og med 5 daga fri benytta oss anledninga t å utforske Park City og Salt Lake City, Utah ilag med tre andre nordmenn.
                  En 8 timers kjøretur ned til Park City gikk fantastisk bra. Iowa va en ubegripelig kjedelig stat å kjøre gjennom, men oss fikk stoppa på et “lokal-reservat” kor jakka t kjære Siri blenda sej godt inn i både arkitektur og mote. Som nordmann i USA e de ikkje alltid like lett å få me sej kulturelle forskjella og uskrevne ”lokale” lover, men de va absolutt en enkel måte å gjer sej sjøl upopulær i et ukjent samfunn.

Peiskos!

Familie frukost
Park City e som kanskje mange veit kjent for OL i Salt Lake 2002. De prega byen betraktelig. Byen e liten, består av uendelige skiresort og hus i million klassen. I 5 daga bytta oss ut våre 6 kvm rom med kjøkken, peis, sofa, mjuke senge, spisestove og alt for mange TVa. Med tanke på bosituasjonen oss midlertidlig fikk oppleve va de ingen som hadde lyst å ta turen ut, men torsdagen blei tilbragt på fjelle. 




Thanksgiving dinner! 
Snøen va ikkje den beste, men sola skinte og humøret va ikkje til å klage på. Torsdag va som sagt Thanksgiving i USA, so mens nåken av oss sto på ski tok andre på sej ansvaret for kalkunsteiking. Sunniva og Eirik fikk ansvaret for den nesten 4 kilo tunge kalkunen, og etter en intens jakt etter ”innmatposen”, ble det konkludert med at i USA putta dei ikkje innmaten/organene/innvollene i fuglen. Vel. Det blei derimot to overraskande ansikt som seinere på kvelden etter endt middag oppdaga at det låg en god stekt kvit pose lengst inne i kalkunen – ups..  Uansett; fy søren so digg de va med et heimelaga måltid og en rolig kveld med Crazy Stupid Love på TV!!
Vindurefleks av Temple Square 


Fredagen etter Thanksgiving e black-friday i USA og alle butikka kjøre et kjempe salg. Ingen av oss va kjempe gira på shopping, men oss alle kom heim bli og fornøyd. Salt Lake blei selvfølgelig besøkt, men med en overflod av mormon unga blei Temple Square og Utah Jazz sin basketballstadio kjapt sett før oss satt oss i bilen tbake t Park City. 
"Kjøpesenter fontene"
Utah Jazz Stadium
                  










Laurdagsmårgan våkna en sliten gjeng etter en sein fredagskveld. I 11 tida kom oss oss endelig ut døra for å ta en siste dag i bakken. Heile gjengen va optimistisk men når dagen va over trur ej alle va gira på litt søvn og en film.




                  Som i alle andre plassa oss he besøkt, he idrettsarena vøre prioritet 1 å besøke. I Park City finn enn både, hoppbakken, bobsledd og Alf Engen Olympic Museum. 





















Kort fortalt va Utah absolutt verdt besøket. De va genuin lykke fra start til slutt. No e de tilbake til eksamenslesing, oppgaveskriving og testing før semestere e over om halvanna veke.  

Sist men ikkje minst bør ej nemne Movember; boys - grow some mustache. Amerikanere tulla ikkje når dei gror ut barten, og de kan Eirik bekrefte. De gikk gjerne ikkje en dag uten at han nemne kor mange daga va igjen, og det gikk aldri meir enn 30 min mellom kvar gang han måtte ta på den. Fredag 30. November blei avslutta med ”facial hair dye” og pornobarten blei tydligare enn nåken gang før den blei barbert av like ette.

Beklage at bloggen e full av sunnmørsdialekt skriving og dårlig ordlagt setninge, men eksamensperioden e i godt i gang og da blir desverre bloggen nedprioritert. Siste to vekene he 8-10 tima av dagane blitt tilbrakt på biblioteket og det blir nok ikkje mindre i veka som kjem ettersom den he fått namnet "dead week" i college miljøet. 

- Britt