LIFE ELEVATED!

 Fra venste: Siri, Petter, Eirik, Birte, Sunniva, Britt

113 fantastiske dage e no tilbakelagt, og 10 intense daga star for tur før oss vende retning tbake t Norge. Siden sist blogg he høgdepunkte vøre Thanksgiving og turen t Park City, Utah.

De her va første Thanksgiving for bade Sunniva og Eirik, og med 5 daga fri benytta oss anledninga t å utforske Park City og Salt Lake City, Utah ilag med tre andre nordmenn.

                  En 8 timers kjøretur ned til Park City gikk fantastisk bra. Iowa va en ubegripelig kjedelig stat å kjøre gjennom, men oss fikk stoppa på et “lokal-reservat” kor jakka t kjære Siri blenda sej godt inn i både arkitektur og mote. Som nordmann i USA e de ikkje alltid like lett å få me sej kulturelle forskjella og uskrevne ”lokale” lover, men de va absolutt en enkel måte å gjer sej sjøl upopulær i et ukjent samfunn.

Peiskos!

Familie frukost

Park City e som kanskje mange veit kjent for OL i Salt Lake 2002. De prega byen betraktelig. Byen e liten, består av uendelige skiresort og hus i million klassen. I 5 daga bytta oss ut våre 6 kvm rom med kjøkken, peis, sofa, mjuke senge, spisestove og alt for mange TVa. Med tanke på bosituasjonen oss midlertidlig fikk oppleve va de ingen som hadde lyst å ta turen ut, men torsdagen blei tilbragt på fjelle. 

Thanksgiving dinner! 

Snøen va ikkje den beste, men sola skinte og humøret va ikkje til å klage på. Torsdag va som sagt Thanksgiving i USA, so mens nåken av oss sto på ski tok andre på sej ansvaret for kalkunsteiking. Sunniva og Eirik fikk ansvaret for den nesten 4 kilo tunge kalkunen, og etter en intens jakt etter ”innmatposen”, ble det konkludert med at i USA putta dei ikkje innmaten/organene/innvollene i fuglen. Vel. Det blei derimot to overraskande ansikt som seinere på kvelden etter endt middag oppdaga at det låg en god stekt kvit pose lengst inne i kalkunen – ups..  Uansett; fy søren so digg de va med et heimelaga måltid og en rolig kveld med Crazy Stupid Love på TV!!

Vindurefleks av Temple Square 

Fredagen etter Thanksgiving e black-friday i USA og alle butikka kjøre et kjempe salg. Ingen av oss va kjempe gira på shopping, men oss alle kom heim bli og fornøyd. Salt Lake blei selvfølgelig besøkt, men med en overflod av mormon unga blei Temple Square og Utah Jazz sin basketballstadio kjapt sett før oss satt oss i bilen tbake t Park City. 

"Kjøpesenter fontene"

Utah Jazz Stadium

                  










Laurdagsmårgan våkna en sliten gjeng etter en sein fredagskveld. I 11 tida kom oss oss endelig ut døra for å ta en siste dag i bakken. Heile gjengen va optimistisk men når dagen va over trur ej alle va gira på litt søvn og en film.

                  Som i alle andre plassa oss he besøkt, he idrettsarena vøre prioritet 1 å besøke. I Park City finn enn både, hoppbakken, bobsledd og Alf Engen Olympic Museum. 

Kort fortalt va Utah absolutt verdt besøket. De va genuin lykke fra start til slutt. No e de tilbake til eksamenslesing, oppgaveskriving og testing før semestere e over om halvanna veke.  

Sist men ikkje minst bør ej nemne Movember; boys - grow some mustache. Amerikanere tulla ikkje når dei gror ut barten, og de kan Eirik bekrefte. De gikk gjerne ikkje en dag uten at han nemne kor mange daga va igjen, og det gikk aldri meir enn 30 min mellom kvar gang han måtte ta på den. Fredag 30. November blei avslutta med ”facial hair dye” og pornobarten blei tydligare enn nåken gang før den blei barbert av like ette.

Beklage at bloggen e full av sunnmørsdialekt skriving og dårlig ordlagt setninge, men eksamensperioden e i godt i gang og da blir desverre bloggen nedprioritert. Siste to vekene he 8-10 tima av dagane blitt tilbrakt på biblioteket og det blir nok ikkje mindre i veka som kjem ettersom den he fått namnet "dead week" i college miljøet. 

- Britt